Marius Warholm Haugen

A blog about libraries, literature and (digital) scholarship.


Legg igjen en kommentar

Intet nytt fra Norge

Det kan være forfriskende iblant å lese gamle aviser, hvor behovet for «click bait» var fraværende, og hvor det endatil var mulig å melde at det var intet nytt å melde.

Skjermbilde 2017-01-09 kl. 14.55.06.png

Franske nyhetsaviser og «gazetter» bestod på 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet hovedsakelig av bulletiner tilsendt fra korrespondenter rundt omkring i ulike byer i Europa og resten av verden.

Den største dagsavisen under Napoleons keiserdømme, Journal de l’Empire, trykket den 28. mai 1808 en nyhetsbulletin fra København. Den inneholder to «nyhetsnotiser»: én som forteller om kammerherre Rosenkrantz’ forestående reise til Paris; og én som beretter at «Det er intet nytt fra Norge».

Nå foregikk det riktignok krigshandlinger mellom dansk-norske og svenske styrker i Norge på denne tiden, men det var tilsynelatende ikke noe å skrive hjem (eller bort) om. En skal ikke se bort i fra at det var et element av sensur i en slik notis.

Det er allikevel noe forfriskende, i lys av vår tid, å se en nyhetsavis formidle fravær av nyheter.

Skjermbilde 2017-01-09 kl. 15.01.08.png


Legg igjen en kommentar

E-boken som håndverk og forskningsverktøy: The Making of a Broadside Ballad

En nylig publisert e-bok (februar 2016), The Making of a Broadside Ballad, utforsker det elektroniske formatets muligheter, ikke bare til formidling av vitenskap, men også som redskap for den vitenskapelige prosessen.

Boken er den første fagfellevurderte publikasjonen hos EMC Imprint – Publishing Multi-Media Literary and Cultural Studies, 1500-1800. Dette er plattform for elektroniske publikasjoner innen forskning på tidligmoderne litteratur, kultur og bokhistorie, drevet av The Early Modern Center (University of California, Santa Barbara).

Boken dokumenterer, beskriver og reflekterer over prosessen med å lage en «broadside ballad» (skillingstrykk i tverrformat) med tidligmoderne metoder, fra fremstillingen av papir til fremføringen av skillingsvisen.

Boken, hvis det i hele tatt er riktig ord for denne publikasjonen, er en nettleser-basert publikasjon som kombinerer tekst, bilder og videoer. De ulike kapitlene inneholder såkalte «How to»-filmer, introduksjonsvideoer til de ulike trinnene i  produksjonsprosessen, samt vitenskapelige artikler om det aktuelle temaet, for eksempel om valg av melodier til skillingsvisene.

I introduksjonen til boken beskriver redaktørene, Patricia Fumerton, Andrew Griffin og Carl Stahmer, motivasjonen for prosjektet ut fra det følgende spørsmålet: «What alchemical reaction would occur if we combined experiential knowledge of craftwork with humanistic questions about meaning, reading, and the circulation of texts?»

Forskningsprosjektet og -publikasjonen er et eksempel på såkalt «critical making», hvor prosessen med å skape et objekt blir et utganskpunkt for humanistisk kritisk utforskning og refleksjon. Gjennom selv å gjennomgå prosessen med lage et skillingstrykk kommer forskerne i kontakt med forskningsobjektet på en helt annen måte enn tidligere, hvilket bringer frem nye spørsmål:

[…] questions not only about how material objects operate in the world, but also how they are made, from what they are made, how it feels to make them, how it feels to interact with the technologies required for their production, and how they are built from the pulp up. And, indeed, the focus on the materiality of the objects has, until this project, largely been matched by a blindness to our own bodies: the apparently immaterial scholar largely looms bodiless over printed works rather than getting his or her hands dirty. (Andrew Griffin, Why Making?)

Spesielt interessant i dette tilfellet er at fremstillingen av e-boken blir en fordobling av denne «kritiske produksjonsprosessen», som gjør det mulig for forskerne å reflektere over de materielle vilkårene for meningsproduksjon også ut fra deres egen historiske situasjon. Slik Carl Stahmer skriver i kapitlet «Why Edit Digitally: Scalar and the Decorum of Form«:

In working through the constraints and possibility of the digital interface, we confront the same relationship between form, function, and meaning that the volume attempts to elucidate with regard the printing press and broadside ballad.

The Making of a Broadside Ballad er et interessant bidrag, både til forskning på tidligmoderne skriftkultur og til forsøket på å fornye den vitenskapelige publiseringspraksisen i vår egen tid.


Legg igjen en kommentar

Grammatikk gjennom sang og erotikk?

Kan erotiske sanger gjøre det lettere å lære grammatikk og ortografi?

Jeg skrev den 11. februar i år om en notis i Affiches, annonces, et avis divers (Paris) (30. desember 1778), hvor en bereist herremann annonserer for sine evner som spansklærer, med lovnader om at elevene vil lære å oversette, lese, skrive og snakke godt på kun seks måneder på grunn av den «enkle metode som han er oppfinner av».

Men denne oppfinnsomme språklæreren hadde nok konkurranse hva gjaldt metoder for språkopplæring. I 1788 ga abbé Barthélémy ut La Cantratrice grammairienne, med undertittelen Kunsten å lære Fransk Rettskriving på egen hånd, uten hjelp av en lærer, gjennom erotiske, pastorale, bygde- og anakreontiske Sanger.

Skjermbilde 2015-10-29 kl. 14.45.44

Mens i 1806 kunne dagsavisen Journal de l’Empire annonsere utgivelsen av Velocifère Grammatical, av frøken Stéphanie de Warchouf, femten år gammel, en metode for å lære fransk språk gjennom sanger i vaudeville-sjangeren:

Skjermbilde 2015-10-29 kl. 14.50.46

Flere lystige metoder å la seg inspirere av for dagens språklærere altså.


Legg igjen en kommentar

Airbnb anno 1790

Skjermbilde 2015-10-22 kl. 11.03.52

Renting out your flat while you’re away? You’re not the first one. This notice is from the Parisian advertiser Affiches, annonces et avis divers, ou Journal général de France on June 1 1790. The lady in question is about to embark on a 5 to 6 months travel, and is looking for a reliable person to rent her flat for the period.


Legg igjen en kommentar

Digital Humanities is 21st Century Librarianship

This post is already a few years old, but it is still a fun read. The definition of DH offered here might be a bit too open to say anything concrete about how librarians can get involved in innovative humanities research. However, I do still agree with the assumption that the modern librarian skill set could and should be very valuable to DH researches. The challenges might more than anything be connected to institutional barriers and traditions: http://miriamposner.com/blog/what-are-some-challenges-to-doing-dh-in-the-library/

KPK: Kpop Kollective

Kaetrena Davis Kendrick, M.S.L.S.

University of South Carolina Lancaster

This past May I presented at a Library and Information Science (LIS) conference to talk with my colleagues about how I am using my professional skills at KPK (and why they should do similar work). If you browse the KPK site, you will quickly come across the essays and Shout Outs pieces I’ve published, and my main projects –Digital Documentation, News Archiving, and KPK Intern training — rely heavily on the data mining, information organization, and emerging technology skills and tools I’ve honed and come across in my work as an academic librarian.

View original post 1 078 more words


Legg igjen en kommentar

Special issue on appropriation in and of eighteenth-century culture

The current issue of Forum for Modern Language Studies (Oxford Journals) is a special issue edited by Eli Løfaldli (NTNU) and Tom Jones (St. Andrews) on the notion of appropriation in eighteenth-century culture.

It is available here (subscription only, but the abstracts are open access):

http://fmls.oxfordjournals.org/content/51/2.toc

As the editors put it in their introductory essay,

«[…] the contributions to this Special Issue not only attest to just how extensive and varied appropriation in and of eighteenth-century culture was and is, but also demonstrate the great variety of analytical and theoretical approaches that are typically deployed in the study of appropriation. In addition, they make evident that various forms of appropriation are united in their transgression and thematization of boundaries – be they textual, generic, political, national, commercial or connected to gender, class or ethnicity – and in their tendency to call traditional mechanisms and hierarchies of value into question.»
(Jones & Løfaldli, p. 98)
  • Tom Jones and Eli Løfaldli (Department of Language and Literature)

Introduction: Appropriation Of and In the Eighteenth Century

  • Paul Goring (Department of Language and Literature)

Gulliver’s Travels on the Mid-Eighteenth-Century Stage; Or, What is an Adaptation?

  • Siv Gøril Brandtzæg (Department of Language and Literature)

Aversion to imitation: The rise of literary hierarchies in eighteenth-century novel reviews

  • Marius Warholm Haugen (NTNU University Library)

Appropriating the novel: Pietro Chiari’s La filosofessa italiana


1 kommentar

Lær deg spansk på kun seks måneder (i 1778)

I disse tider da språkfagene er under press på europeiske universiteter kan man muligens finne inspirasjon i annonser som denne, fra nyhetsbladet Affiches, annonces, et avis divers (Paris) den 30. desember 1778.

Skjermbilde 2015-02-11 kl. 12.30.58 (Kilde: gallica.bnf.fr)

Den bereiste annonsøren, som har oppholdt seg ved hoffene i Spania, Mexico og Peru, tilbyr kurs i spansk språk, samt i det vi i dag ville kalt kulturkunnskap. Han lover at elevene kun trenger seks måneder for å lære å oversette, lese, skrive og snakke godt. Dette er mulig på grunn av den «enkle metode som han er oppfinner av». Vi kan spekulere i om denne metoden er tapt for ettertiden, og om den skulle kunne redde den grunnleggende språkopplæringen på våre universiteter (i kombinasjon med MOOCs, så klart!).