Marius Warholm Haugen

A blog about libraries, literature and (digital) scholarship.


Legg igjen en kommentar

Nye forskningsprosjekt på trappene

Forskningsgruppen jeg er med i, Enlightenment News, ledet av professor Paul Goring, er med i siste runde i tildeling av spydspissmidler på Det humanistiske fakultet. Vi er svært spente på den endelige avgjørelsen. Studieobjekt for prosjektet er aviser og andre periodika på (det lange) 1700-tallet. Den omfattende digitaliseringen av slike dokumenter har endret vilkårene for forskning, både fordi den har gitt enklere tilgang og fordi den gir nye muligheter til analyse og systematiske søk. Den pågående teknologiske utviklingen gjør det relevant å stille spørsmål ved hvordan vi driver humanioraforskning. Å diskutere de epistemologiske vilkårene og begrensningene innenfor det såkalte «digital humaniora»-feltet blir sentralt for prosjektet.

Bibliotekets har en viktig rolle å spille her, fordi det sikrer tilgangen til digitale primærkilder som British Periodicals. Samtidig vil en økt bruk av digitale verktøy innen humanioraforskningen kreve at biblioteket arbeider tettere med fagmiljøene for å sikre at de elektroniske ressursene våre er best mulig tilrettelagt for slik forskning. Enlightenment News er tenkt å være et foregangseksempel på et slikt samarbeid på NTNU.

Det humanistiske fakultet, NTNU

NTNU gikk inn i det nye året med et nytt slagord: Kunnskap for en bedre verden.
Flere forskere på Det humanistiske fakultet har i disse dager fått startsignal for nye forskningsprosjekt som vil bidra til ny kunnskap om verden og menneskene rundt oss – noen trinn på veien mot en bedre verden.

Norges forskningsråd

Norges forskningsråd lyser hvert år ut fri prosjektstøtte til humaniora og samfunnsvitenskap (FRIHUMSAM). I knivskarp konkurranse, fikk Kaja Borthen fra Institutt for språk og litteratur finansiering til prosjektet The meaning and function of NOrwegian Tags (NOT).

Forskningsrådet og universitetene har avtalt et spleiselag for å finansiere flere av de unge forskertalentene enn de som fikk direkte tildeling fra forskningsrådet – det såkalte fellesløftet. Det humanistiske fakultet vil, sammen med NTNU sentralt og forskningsrådet, løfte Espen Storli (Institutt for historiske studier) og prosjektet The hidden companies of the global economy: the development of global…

View original post 215 more words

Advertisements


Legg igjen en kommentar

Universitetsbiblioteket som fotballdommer, og andre tanker om forskningstjenester

Dette innlegget ble opprinnelig publisert på «Forskarbloggen» (anbefales!) til Stockholms Universitetsbibliotek, og er mine tanker fra en ukes opphold der.

Med utgangspunkt i mitt arbeid med å utrede forskertjenestene ved NTNU Universitetsbiblioteket i Trondheim, ble jeg nysgjerrig på hvordan de drev med dette ved Stockholms Universitetsbibliotek. Jeg hadde hørt Thomas Neidenmark, som da var forskningskoordinator ved SUB, holde et innlegg på SFIS-konferansen i Malmö i april. Jeg ble spesielt interessert da han fortalt om Stockholm University Press (SUP), at biblioteket hadde fått i oppdrag å drive universitetets forlagsvirksomhet. At SUB i det hele tatt hadde gått til det skritt å ansette en forskningskoordinator, antydet at dette var et bibliotek som virkelig satset på å gi gode, relevante tilbud som kan lette og forbedre forskernes arbeid.

Takket være et stipend fra NBF avdeling Sør-Trøndelag, fikk jeg så anledning til å reise til Stockholm en uke i september for å hospitere ved SUB og lære mer om deres arbeid med forskertjenester. Det ble et meget lærerikt opphold. Et tettpakket og variert program gav meg innblikk i mange deler av virksomheten.

Det var spesielt interessant for meg å se hvilke typer oppgaver SUB har fått ansvar for som ikke tradisjonelt har lagt til biblioteket: publiseringsvirksomheten gjennom Stockholm University Press, print on demand-tjeneste, ansvar for universitetsrankingene. I tillegg har SUB stor tyngde innen bibliometri, blant annet ved å ha ansatt en egen bibliometriker. Utviklingen her er meget spennende, og dette er områder som NTNU UB allerede «snuser på», eller vil kunne komme til å gå inn på i en ikke alt for fjern fremtid. Jeg ser fram til å kunne opprettholde kontakten med SUB, og skal særlig følge med argusøyne det videre arbeidet med publiseringsvirksomheten.

Jeg er derimot noe avventende til hvordan SUB skal kunne opprettholde en tett kontakt med fagmiljøene de skal betjene, særlig når de har gått bort fra ordningen med «ämnesbibliotekarier». Jeg er overbevist om at vår egen ordning med såkalt fagansvarlige, universitetsbibliotekarer med utdanning innen sine ansvarsområder, muliggjør en viktig oppfølging av forskernes behov, skreddersydde veiledninger og et kvalitativt grunnlag for vurdering av porteføljen for e-ressurser. Det er klart at å ansette folk med forskerkompetanse er relativt kostbart. Likevel vil gevinsten være stor ved å ha slik kompetanse på biblioteket i en tid der forskertjenestene får en stadig mer fremtredende plass.

Når man skal se for seg hvordan biblioteket tydeligere og mer systematisk kan tilby forskertjenester, er det lett å fokusere på nye, ambisiøse og spennende tjenester. Samtidig er det en stor del av vår kjernevirksomhet som utgjør en sentral del av forskerhverdagen for svært mange, uten å være hverken særlig spektakulær eller synlig. Tilgjengelighet til ressursene, både trykt og i e-format, er nøkkelord her.

I den forbindelse var det en tankevekker at SUB nylig har begynt å tilby sending av dokumenter til forskernes kontoradresser. Dette er et tilbud vi ved NTNU UB har hatt i mange år, og som både forskere og vi selv muligens har tatt for gitt. Imidlertid er dette en svært viktig tjeneste som helt konkret letter hverdagen for forskerne. Å få satt dette i perspektiv var for meg en påminnelse om at den viktigste servicen vi tilbyr forskerne, er den som ikke er synlig, så lenge den fungerer. Biblioteket er kanskje litt som fotballdommere, de beste legger man ikke merke til, når alt fungerer som det skal.