Marius Warholm Haugen

A blog about libraries, literature and (digital) scholarship.

Bilde av bokens forside


Legg igjen en kommentar

Ny bok: Travelling Chronicles: News and Newspapers from the Early Modern Period to the Eighteenth Century

Forskningsprosjektet jeg er en del av, Enlightenment News, har resultert i en nylig publikasjon, den vitenskapelige antologien Travelling Chronicles: News and Newspapers from the Early Modern Period to the Eighteenth Century.

Bilde av bokens forside

Antologien er redigert av Siv Gøril Brandtzæg (NTNU), Paul Goring (NTNU) og Christine Watson (Uppsala universitet).

Travelling Chronicles presents fourteen episodes in the history of news, written by some of the leading scholars in the rapidly developing fields of news and newspaper studies. Ranging across eastern and western Europe and beyond, the chapters look back to the early modern period and into the eighteenth century to consider how the news of the past was gathered and spread, how news outlets gained respect and influence, how news functioned as a business, and also how the historiography of news can be conducted with the resources available to scholars today. Travelling Chronicles offers a timely analysis of early news, at a moment when historical newspaper archives are being widely digitalised and as the truth value of news in our own time undergoes intense scrutiny.

Boken er åpent tilgjengelig hos forleggeren Brill, men kan også kjøpes i trykt utgave. Publikasjonen er finansiert med støtte fra NTNU Universitetsbiblioteket og Uppsala universitet.

Reklamer


Legg igjen en kommentar

Strindbergs brev og Lagerlöf samlede verker i Litteraturbanken.se

Den svenske Litteraturbanken er en fritt tilgjengelig ressurs for forskning, undervisning og folkeopplysning. Siden samler et utvalg av tekster fra den svenske litterære kulturarven. Tekstene er søkbare, og en del kan også lastes ned som epub-filer til lesebrett, nettbrett eller mobiltelefoner.

Siden inneholder i tillegg tematiske ressurser til anvendelse i forskning og utdanning, både i skoleverket og i høyere utdanning. En samling introduksjoner og essayer behandler bestemte forfatterskap, perioder og temaer.

En av delene gir tilgang til August Strindbergs brev (samt telegrammer, billetter og postkort), i fra Strindbergsällskapets utgave.

Skjermbilde 2018-03-05 kl. 14.06.15.png

Dick Claésson, hovedredaktør av Litteraturbanken, skriver følgende om denne ressursen:

Det är en enorm källa till kunskap. Inte bara för att breven kastar ett både obarmhärtigt och samtidigt milt ljus över Strindbergs liv och gärning: här finns dessutom kunskap, i någon form eller annan, att hämta om snart sagt allt mellan himmel och jord. Vill du veta mer om Parisabsinthmoln, Lund, huvudvärk, Bonniers, manlighet och omanlighet, om förhållandet till kvinnan, eller om någon Napoleon som suttit på Frankrikes tron? Då kan du med fördel vända dig till Strindbergs brev.

Han har også noen tips til hvordan man best kan søke i basen:

Du kan söka på exakt ordalydelse. (Tänk då på att Strindberg kan ha stavat ”kvinna” som ”qvinna”.) Du kan söka på ett ords början, eller dess slut. Du kan söka efter en fras. Du kan söka efter en liten del av ett ord (om du till exempel vill fånga ”omanlighet” samtidigt med ”manlighet”.) Du kan även söka på ett ord i alla dess böjningsformer: så ger exempelvis en sökning efter ”jag” inte färre än 61.888 träffar när böjningsformer är påslagna – Strindberg hade ett kärleksfullt förhållande till ordet i alla dess former.

En annen flott del av Litteraturbanken er Selma Lagerlöf-arkivet, som blant annet inneholder elektroniske utgaver av alle Lagerlöfs verker publisert i hennes levetid. Noen av disse verkene er også tilgjengelige som faksimilie-utgaver, altså som kopi av eldre, trykte utgaver. Det er også tilgjengelig tekstkritiske utgaver av Gösta Berlings saga og Osynliga länkar.

God lesning!


Legg igjen en kommentar

The Last Enlightenment Tweet

Over the past three years, the crew of the research project Enlightenment News, financed by the Faculty of Humanities at NTNU, have posted daily news tweets taken from the British and French newspaper press 250 years ago.
 
All the tweets can be found at http://twitter.com/NewsLumieres
 
The project is nearing the end in its present form, and the last tweet was therefore posted on December 13, 2017 (three years, one month and five days since the first).
 
We would like to thank everyone who have followed us, retweeted and written about the project, with a special thanks to Morgenbladet, for lifting our entreprise to a larger, Norwegian readership.
 
For those interested in the project’s scholarly publications, they are listed here: http://www.enlightenmentnews.org/publications/
 
Here are the very first and the very last of our tweets:
9 November 2014: London Eve-Post: ARRACK, A Very large Parcel, now in the India Company’s Warehouses, for Exportation or Home Consumption, 6d. per Gallon.
 
13 December 2017: London Evening Post: Genoa, Nov. 7. The Prince of Monaco has been entered in the golden book, as one of the Nobles of this city.
 
Inbetween these two news events, we have seen so many interesting and exciting pieces of eighteenth-century news transmission, on everything from royal marriages to ferocius monsters, via numerous incidents of sexual vices and drunkenly disorder.
 
Although Enlightement News is nearing the end, the group’s research into print culture continues, as one of its scholars, Dr Siv Gøril Brandtzæg will lead a new project, entitled «Norwegian Broadside Ballads, 1550-1950: recovering a cultural heritage», financed by the Research Council of Norway. Read more about this project here: http://bit.ly/2CIHcRm


Legg igjen en kommentar

Intet nytt fra Norge

Det kan være forfriskende iblant å lese gamle aviser, hvor behovet for «click bait» var fraværende, og hvor det endatil var mulig å melde at det var intet nytt å melde.

Skjermbilde 2017-01-09 kl. 14.55.06.png

Franske nyhetsaviser og «gazetter» bestod på 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet hovedsakelig av bulletiner tilsendt fra korrespondenter rundt omkring i ulike byer i Europa og resten av verden.

Den største dagsavisen under Napoleons keiserdømme, Journal de l’Empire, trykket den 28. mai 1808 en nyhetsbulletin fra København. Den inneholder to «nyhetsnotiser»: én som forteller om kammerherre Rosenkrantz’ forestående reise til Paris; og én som beretter at «Det er intet nytt fra Norge».

Nå foregikk det riktignok krigshandlinger mellom dansk-norske og svenske styrker i Norge på denne tiden, men det var tilsynelatende ikke noe å skrive hjem (eller bort) om. En skal ikke se bort i fra at det var et element av sensur i en slik notis.

Det er allikevel noe forfriskende, i lys av vår tid, å se en nyhetsavis formidle fravær av nyheter.

Skjermbilde 2017-01-09 kl. 15.01.08.png


Legg igjen en kommentar

E-boken som håndverk og forskningsverktøy: The Making of a Broadside Ballad

En nylig publisert e-bok (februar 2016), The Making of a Broadside Ballad, utforsker det elektroniske formatets muligheter, ikke bare til formidling av vitenskap, men også som redskap for den vitenskapelige prosessen.

Boken er den første fagfellevurderte publikasjonen hos EMC Imprint – Publishing Multi-Media Literary and Cultural Studies, 1500-1800. Dette er plattform for elektroniske publikasjoner innen forskning på tidligmoderne litteratur, kultur og bokhistorie, drevet av The Early Modern Center (University of California, Santa Barbara).

Boken dokumenterer, beskriver og reflekterer over prosessen med å lage en «broadside ballad» (skillingstrykk i tverrformat) med tidligmoderne metoder, fra fremstillingen av papir til fremføringen av skillingsvisen.

Boken, hvis det i hele tatt er riktig ord for denne publikasjonen, er en nettleser-basert publikasjon som kombinerer tekst, bilder og videoer. De ulike kapitlene inneholder såkalte «How to»-filmer, introduksjonsvideoer til de ulike trinnene i  produksjonsprosessen, samt vitenskapelige artikler om det aktuelle temaet, for eksempel om valg av melodier til skillingsvisene.

I introduksjonen til boken beskriver redaktørene, Patricia Fumerton, Andrew Griffin og Carl Stahmer, motivasjonen for prosjektet ut fra det følgende spørsmålet: «What alchemical reaction would occur if we combined experiential knowledge of craftwork with humanistic questions about meaning, reading, and the circulation of texts?»

Forskningsprosjektet og -publikasjonen er et eksempel på såkalt «critical making», hvor prosessen med å skape et objekt blir et utganskpunkt for humanistisk kritisk utforskning og refleksjon. Gjennom selv å gjennomgå prosessen med lage et skillingstrykk kommer forskerne i kontakt med forskningsobjektet på en helt annen måte enn tidligere, hvilket bringer frem nye spørsmål:

[…] questions not only about how material objects operate in the world, but also how they are made, from what they are made, how it feels to make them, how it feels to interact with the technologies required for their production, and how they are built from the pulp up. And, indeed, the focus on the materiality of the objects has, until this project, largely been matched by a blindness to our own bodies: the apparently immaterial scholar largely looms bodiless over printed works rather than getting his or her hands dirty. (Andrew Griffin, Why Making?)

Spesielt interessant i dette tilfellet er at fremstillingen av e-boken blir en fordobling av denne «kritiske produksjonsprosessen», som gjør det mulig for forskerne å reflektere over de materielle vilkårene for meningsproduksjon også ut fra deres egen historiske situasjon. Slik Carl Stahmer skriver i kapitlet «Why Edit Digitally: Scalar and the Decorum of Form«:

In working through the constraints and possibility of the digital interface, we confront the same relationship between form, function, and meaning that the volume attempts to elucidate with regard the printing press and broadside ballad.

The Making of a Broadside Ballad er et interessant bidrag, både til forskning på tidligmoderne skriftkultur og til forsøket på å fornye den vitenskapelige publiseringspraksisen i vår egen tid.


Legg igjen en kommentar

Grammatikk gjennom sang og erotikk?

Kan erotiske sanger gjøre det lettere å lære grammatikk og ortografi?

Jeg skrev den 11. februar i år om en notis i Affiches, annonces, et avis divers (Paris) (30. desember 1778), hvor en bereist herremann annonserer for sine evner som spansklærer, med lovnader om at elevene vil lære å oversette, lese, skrive og snakke godt på kun seks måneder på grunn av den «enkle metode som han er oppfinner av».

Men denne oppfinnsomme språklæreren hadde nok konkurranse hva gjaldt metoder for språkopplæring. I 1788 ga abbé Barthélémy ut La Cantratrice grammairienne, med undertittelen Kunsten å lære Fransk Rettskriving på egen hånd, uten hjelp av en lærer, gjennom erotiske, pastorale, bygde- og anakreontiske Sanger.

Skjermbilde 2015-10-29 kl. 14.45.44

Mens i 1806 kunne dagsavisen Journal de l’Empire annonsere utgivelsen av Velocifère Grammatical, av frøken Stéphanie de Warchouf, femten år gammel, en metode for å lære fransk språk gjennom sanger i vaudeville-sjangeren:

Skjermbilde 2015-10-29 kl. 14.50.46

Flere lystige metoder å la seg inspirere av for dagens språklærere altså.


Legg igjen en kommentar

Airbnb anno 1790

Skjermbilde 2015-10-22 kl. 11.03.52

Renting out your flat while you’re away? You’re not the first one. This notice is from the Parisian advertiser Affiches, annonces et avis divers, ou Journal général de France on June 1 1790. The lady in question is about to embark on a 5 to 6 months travel, and is looking for a reliable person to rent her flat for the period.