Marius Warholm Haugen

A blog about libraries, literature and (digital) scholarship.


1 kommentar

Forskningsservice 2014 – Tilgjengelig, nærværende, synlig?

Den 12. juni deltok Anne L. Lorange og jeg på NEFUS temadag: Forskningsservice 2014 – Tilgængelig, nærværende, synlig? Temadagen ble avholdt ved Syddansk universitet i Odense. NEFUS, Netværk for Forskningsunderstøttende Services, som er et forum organisert av Danske Fag-, Forsknings- og Uddannelsesbiblioteker, (tidligere Danmarks Forskningsbiblioteksforening, DF).

Jeg presenterte posteren ”Fleksibilitet og faglig forankring – Modulbaserte ph.d.-kurs fra NTNU Universitetsbiblioteket”, med informasjon om Universitetsbibliotekets nye kurspakke for ph.d-kandidater, som skal lanseres til høsten. Posteren ble laget i kompaniskap med Hege Charlotte Lysholm Faber.

Her finner du:

Presentasjonene og posterne fra temadagen

Twitterstrømmen fra NEFUS temadag

Forskningsservice, forskerservice, forskningstjenester, ”research support services”: Alle disse termene betegner det samlede sett av fagbibliotekenes tjenester som skal understøtte forskningen og forbedre forskernes arbeidsflyt. Mitt inntrykk etter denne temadagen er at skandinaviske fagbiblioteker tenker ganske likt når det gjelder definisjonen og avgrensningen av slike tjenester. I det store og det hele er det et visst sett med tjenester som går igjen: kurs og veiledning i informasjonskompetanse, referansehåndtering, informasjon og støtte til Open Access-publisering, tjenester knyttet til bibliometriske analyser.

I tillegg kommer tjenester som ikke finnes ved alle fagbibliotek, men som står på trappene til å bli mer utbredt: behandling og arkivering av forskningsdata, informasjon og støtte til synliggjøring av forskning og etablering av forskernettverk på nett, støtte til ulike typer digitale verktøy. Som et eksempel på det sistnevnte det nevnes at Det Samfundsvidenskabelige Fakultetsbibliotek i København prøver ut å levere grunnleggende støtte til bruk av NVIVO, et analyseverktøy for kvalitative data. Posteren deres beskrev tendensene i tidligere statsminister Fogh Rasmussens nyttårstaler. Hvilke ord han har brukt mest i sine taler blir uthevet i posteren som er laget som en ordsky ved bruk av wordle.

Bilde

Et stadig tilbakevendende punkt for temadagens deltakere var hvordan tjenestene skal kunne best tilpasses til forskernes arbeidsflyt og tidspress. Bertil Dorch, direktør for Syddansk Universitetsbibliotek, understreket at gode forskningstjenester avhenger av at biblioteket leverer verktøy og tjenester i samsvar med arbeidsflyten til forskerne, og at disse helst også må være skreddersydd etter den enkelte forskningsdisiplin. Og slik Gunilla Wiklund og Hanna Voog fra Lunds universitets bibliotek [sic] betimelig påpekte i sitt innlegg, må vi stadig spørre oss om vår befatning med forskerne oppfattes som lettende på tidspresset deres, eller snarere som et forstyrrende element som øker presset.

Etter at man nå lenge har diskutert hva forskningstjenester er eller bør være, ser det ut til at perspektivet er i ferd med å flyttes over på hvordan tjenestene best bør organiseres. Dette var for meg det mest interessante punktet på temadagen. Spørsmålet om organisering er uløselig knyttet til hvordan vi skal lykkes med å nå de tre målene som Wiklund og Voog fra Lund skisserte for gode forskningstjenester: tilgjengelighet, synlighet og nærhet.

Bør kompetansen konsentreres på spesialiserte arbeidsgrupper eller skal alle fagreferenter/fagansvarlige ha ansvar for forskningstjenester opp i mot egne miljøer? Det er neppe et enhetlig svar på dette, ettersom bibliotekene i utgangspunktet organiserer seg svært ulikt, det ligger allikevel mye lærdom i andres erfaringer. På flere fagbiblioteker både i Danmark og Sverige har man egne koordinatorer for forskningstjenestene. Og ved Humaniora-biblioteket på Københavns universitet har de et forskningstjeneste-team bestående av fem personer.

Ved HumSam vil muligens en organisering av de fagansvarlige i team, delt opp for eksempel langs fakultetsgrensene, være en god løsning, og noe vi har anledning til å prøve ut i oppstarten med vår nye kurspakke for ph.d.-kandidater.

Kanskje sitter man igjen med flere spørsmål enn svar etter en slik temadag. Men dette er viktige spørsmål som må stilles for at vi skal kunne videreutvikle forskningstjenestene våre, for å gjøre vårt til at forskningen ved NTNU skal bli enda bedre.

 

BildeBilde


Legg igjen en kommentar

Nye forskningsprosjekt på trappene

Forskningsgruppen jeg er med i, Enlightenment News, ledet av professor Paul Goring, er med i siste runde i tildeling av spydspissmidler på Det humanistiske fakultet. Vi er svært spente på den endelige avgjørelsen. Studieobjekt for prosjektet er aviser og andre periodika på (det lange) 1700-tallet. Den omfattende digitaliseringen av slike dokumenter har endret vilkårene for forskning, både fordi den har gitt enklere tilgang og fordi den gir nye muligheter til analyse og systematiske søk. Den pågående teknologiske utviklingen gjør det relevant å stille spørsmål ved hvordan vi driver humanioraforskning. Å diskutere de epistemologiske vilkårene og begrensningene innenfor det såkalte «digital humaniora»-feltet blir sentralt for prosjektet.

Bibliotekets har en viktig rolle å spille her, fordi det sikrer tilgangen til digitale primærkilder som British Periodicals. Samtidig vil en økt bruk av digitale verktøy innen humanioraforskningen kreve at biblioteket arbeider tettere med fagmiljøene for å sikre at de elektroniske ressursene våre er best mulig tilrettelagt for slik forskning. Enlightenment News er tenkt å være et foregangseksempel på et slikt samarbeid på NTNU.

Det humanistiske fakultet, NTNU

NTNU gikk inn i det nye året med et nytt slagord: Kunnskap for en bedre verden.
Flere forskere på Det humanistiske fakultet har i disse dager fått startsignal for nye forskningsprosjekt som vil bidra til ny kunnskap om verden og menneskene rundt oss – noen trinn på veien mot en bedre verden.

Norges forskningsråd

Norges forskningsråd lyser hvert år ut fri prosjektstøtte til humaniora og samfunnsvitenskap (FRIHUMSAM). I knivskarp konkurranse, fikk Kaja Borthen fra Institutt for språk og litteratur finansiering til prosjektet The meaning and function of NOrwegian Tags (NOT).

Forskningsrådet og universitetene har avtalt et spleiselag for å finansiere flere av de unge forskertalentene enn de som fikk direkte tildeling fra forskningsrådet – det såkalte fellesløftet. Det humanistiske fakultet vil, sammen med NTNU sentralt og forskningsrådet, løfte Espen Storli (Institutt for historiske studier) og prosjektet The hidden companies of the global economy: the development of global…

View original post 215 more words


Legg igjen en kommentar

Universitetsbiblioteket som fotballdommer, og andre tanker om forskningstjenester

Dette innlegget ble opprinnelig publisert på «Forskarbloggen» (anbefales!) til Stockholms Universitetsbibliotek, og er mine tanker fra en ukes opphold der.

Med utgangspunkt i mitt arbeid med å utrede forskertjenestene ved NTNU Universitetsbiblioteket i Trondheim, ble jeg nysgjerrig på hvordan de drev med dette ved Stockholms Universitetsbibliotek. Jeg hadde hørt Thomas Neidenmark, som da var forskningskoordinator ved SUB, holde et innlegg på SFIS-konferansen i Malmö i april. Jeg ble spesielt interessert da han fortalt om Stockholm University Press (SUP), at biblioteket hadde fått i oppdrag å drive universitetets forlagsvirksomhet. At SUB i det hele tatt hadde gått til det skritt å ansette en forskningskoordinator, antydet at dette var et bibliotek som virkelig satset på å gi gode, relevante tilbud som kan lette og forbedre forskernes arbeid.

Takket være et stipend fra NBF avdeling Sør-Trøndelag, fikk jeg så anledning til å reise til Stockholm en uke i september for å hospitere ved SUB og lære mer om deres arbeid med forskertjenester. Det ble et meget lærerikt opphold. Et tettpakket og variert program gav meg innblikk i mange deler av virksomheten.

Det var spesielt interessant for meg å se hvilke typer oppgaver SUB har fått ansvar for som ikke tradisjonelt har lagt til biblioteket: publiseringsvirksomheten gjennom Stockholm University Press, print on demand-tjeneste, ansvar for universitetsrankingene. I tillegg har SUB stor tyngde innen bibliometri, blant annet ved å ha ansatt en egen bibliometriker. Utviklingen her er meget spennende, og dette er områder som NTNU UB allerede «snuser på», eller vil kunne komme til å gå inn på i en ikke alt for fjern fremtid. Jeg ser fram til å kunne opprettholde kontakten med SUB, og skal særlig følge med argusøyne det videre arbeidet med publiseringsvirksomheten.

Jeg er derimot noe avventende til hvordan SUB skal kunne opprettholde en tett kontakt med fagmiljøene de skal betjene, særlig når de har gått bort fra ordningen med «ämnesbibliotekarier». Jeg er overbevist om at vår egen ordning med såkalt fagansvarlige, universitetsbibliotekarer med utdanning innen sine ansvarsområder, muliggjør en viktig oppfølging av forskernes behov, skreddersydde veiledninger og et kvalitativt grunnlag for vurdering av porteføljen for e-ressurser. Det er klart at å ansette folk med forskerkompetanse er relativt kostbart. Likevel vil gevinsten være stor ved å ha slik kompetanse på biblioteket i en tid der forskertjenestene får en stadig mer fremtredende plass.

Når man skal se for seg hvordan biblioteket tydeligere og mer systematisk kan tilby forskertjenester, er det lett å fokusere på nye, ambisiøse og spennende tjenester. Samtidig er det en stor del av vår kjernevirksomhet som utgjør en sentral del av forskerhverdagen for svært mange, uten å være hverken særlig spektakulær eller synlig. Tilgjengelighet til ressursene, både trykt og i e-format, er nøkkelord her.

I den forbindelse var det en tankevekker at SUB nylig har begynt å tilby sending av dokumenter til forskernes kontoradresser. Dette er et tilbud vi ved NTNU UB har hatt i mange år, og som både forskere og vi selv muligens har tatt for gitt. Imidlertid er dette en svært viktig tjeneste som helt konkret letter hverdagen for forskerne. Å få satt dette i perspektiv var for meg en påminnelse om at den viktigste servicen vi tilbyr forskerne, er den som ikke er synlig, så lenge den fungerer. Biblioteket er kanskje litt som fotballdommere, de beste legger man ikke merke til, når alt fungerer som det skal.