Marius Warholm Haugen

A blog about libraries, literature and (digital) scholarship.


Legg igjen en kommentar

Moro med gamle aviser og tidsskrifter

I forbindelse med prosjektet Enlightenment News (sjekk ut vårt oppdaterte nettsted!) driver jeg og tråler franske og britiske aviser og tidsskrifter fra siste halvdel av 1700- og første halvdel av 1800-tallet. Jeg benytter meg i hovedsak av det franske nasjonalbibliotekets digitale bibliotek Gallica og Proquestbasen British Periodicals. Det er mye gøy som dukker opp i dette arbeidet, og som en hyllest til serendipiteten skal jeg forsøke å dele noen godbiter med dere her. Først ut, en annonse i det franske nyhetsbladet Affiches du Poitou, den 2. januar 1777, for en hestevogn. Det er fascinerende hvor mye det minner om en bruktbilannonse. Og like fascinerende er vel de små, men viktige forskjellene.

Skjermbilde 2015-02-10 kl. 14.47.46

Omtrentlig oversettelse: «Svært vakker kabriolet, i engelsk stil, med 4 seter, godt isolert (?), med vinduer, helt ny, med seletøy til to hester. Har kun kjørt til Paris» osv.

Advertisements


Legg igjen en kommentar

Det uendelige bibliotekets problem

Bokanmeldelse av Lucien Nouis, De l’infini des bibliothèques au livre unique. L’archive épurée au XVIIIe siècle, L’Europe des Lumières, 26, Classiques Garnier, Paris, 2013. Anmeldelsen er også publisert i Sjuttonhundratal. Nordic Yearbook for Eighteenth-Century Studies, 2014.

Hvordan organiserer et samfunn sitt kunnskapsmateriale når tilfanget øker drastisk og arkivene overfylles? Forestillingen om arkivets problem, om at vi oversvømmes av informasjon, er ikke enestående for vår tid. Slik Roger Chartier påpeker i L’ordre des livres (1992), opplevde Vest-Europa allerede fra senmiddelalderen en økning i sirkulasjonen av tekster – først som manuskripter, så i trykt form – som var så omfattende at den utløste en febrilsk innsats for å utvikle nye strategier og metoder for kunnskapsorganisering. Videreutviklingen og utbredelsen av trykkekunsten gjorde sitt for å øke behovet. Lucien Nouis tar i sin nye bok for seg denne epistemologiske og kunnskapsorganisatoriske problemstillingen slik den fremstod i opplysningstidens Frankrike.

Utgangspunktet for boken er en forestillingsverden som spilte en sentral rolle i den filosofiske og vitenskapelige samtalen i andre halvdel av 1700-tallet, knyttet til opplevelsen av å leve i en tid hvor man skrev for mye og tenkte for lite. Nouis siterer den politikeren Jacques Pierre Brissots spissformulerte svar på denne problemstillingen: Man må avstå fra å lese. Der vi i vår tid virker opptatt av å bevare all informasjon, liketil tweets og nettsider, søkte 1700-tallets ”hommes de lettres” etter en løsning i en rasjonell utrenskning og sortering av kunnskap. De var ikke fremmede for tanken om å henvise ”unyttige” tekster til historiens glemmebok. I denne forbindelsen var autodafeen, bokbålet, en positiv størrelse, fordi den fremstod som en frigjøring fra de foregående generasjoners feiltrinn og ordgyteri.

Slik tittelen antyder operer Nouis med to sentrale forestillinger, på den ene siden det uendelige og uhåndterlige biblioteket eller arkivet, og på den andre le livre unique, ”den unike boken”. Biblioteket og arkivet er her å forstå ikke først og fremst i konkret, materiell forstand, men som konsepter, som metaforer for samfunnets samlede kunnskapsproduksjon. ”Den unike boken” er på sin side et billedlig uttrykk for et idealet om en rasjonell destillasjon av den skriftlige overfloden. Forfatteren viser hvordan opplysningsideologien, og i særdeleshet de ulike encyklopedi-prosjektene, målbar en ambisjon om å sortere kunnskapen på en slik måte at de ideelt sett skulle resultere i en sekulær ”Bøkenes bok”; denne skulle erstatte et overfylt arkiv av for det meste overflødig tekst, for å stå tilbake med kun det virkelig sanne og nyttige.

Nouis’ bok plasserer seg i skjæringspunktet mellom idéhistorie og bokhistorie, men det er førstnevnte som dominerer. Det er i det store og hele en forestillingsverden som avdekkes: ideer, motiver og temaer slik de kommer til uttrykk i tekster. Forfatteren tar i mindre grad for seg konkrete, materielle forsøk på filtrering og sortering, selv om han detaljert og godt beskriver debattene omkring verdien av ulike former for filtrering og utdrag av kunnskap, slik som leksikon, korte lærebøker og aviser.

Analysene er subtile, og Nouis har et skarpt blikk for de avgjørende forskjellene mellom ulike perspektiver på kunnskapssorteringen. Han viser blant annet til hvordan d’Alembert og Diderot fremviste forskjellige holdninger til avismediet og dets muligheter til å bidra til opplysningen ved å formidle kunnskap i konsentrert og forkortet format. Nouis argumenterer godt for at Diderots skepsis bunnet i en frykt for at avismediet, samt andre former for kunnskapssammendrag, fremstod med en karakter av overfladiskhet som ville ødelegge for saken til Encyklopedien.

Fra filosofien går Nouis videre til politikken og revolusjonen. Uten å gå i den teleologiske fellen med å gjøre filosofene til forløpere for revolusjonen, viser han hvordan forestillingen om ”den unike boken” inneholdt et politisk potensiale som revolusjonens forkjempere tok med seg inn i sin egen retorikk: ”Den unike boken” ikles politisk drakt ved at konstitusjonen fremstilles som en ny ”Bøkenes bok” som skal viske ut de politiske feilgrepene til det gamle regimet. Spesielt god er delen hvor Nouis får frem den ”demokratiserende” utviklingen i synet på arkivet, blant annet hos Louis-Sébastien Mercier, som oppnår en forståelse for folkets muligheter til selv å stå for kunnskapssorteringen; Mercier gjør folket til ”subjekter for arkivet”.

Nouis flytter til slutt problemstillingen fra samfunnet over på individet, og spørsmålet hvordan enkeltmennesket skal forholde seg som lesende subjekt til en verden overfylt av bøker. Forfatteren tar utgangspunkt i Rousseaus meget ambivalente forhold til det å lese. Den sveitsiske filosofen strevde gjennom hele forfatterskapet med spørsmålet om hvorvidt lesning er et gode eller snarere ødeleggende for individets utvikling. Innledningsvis i denne delen får Rousseaus forfatterskap dominere for mye, slik at vi mister bokens utgangspunkt, arkivets problem, ut av syne. Mot slutten knyttes heldigvis trådene tilbake til arkivtematikken på en slik måte at det forsvarer omveien. Rousseaus forhold til lesningen fremtrer her som en idiosynkratisk og meningsbærende variant av den epistemologiske problemstillingen som ligger til grunn for boken.

Arkivets problem har fått ny aktualitet i humanioraforskningen med fremveksten av digitale arkiver. De l’infini des bibliothèques au livre unique bidrar derfor med en viktig historisk kontekstualisering. Boken er solid forankret i forskningstradisjonen, og bringer samtidig ny kunnskap til torgs ved hjelp av innovative sammenstillinger og gode analyser. Den elegante fremstillingen gjør i tillegg boken til en fryd å lese.


Legg igjen en kommentar

NFF Trondheims høstseminar: “Med biblioteket på laget – Bibliotektjenester for forskeren”

NFF Trondheim inviterer til seminar om forskningstjenester i fagbibliotek. Påmeldingsfristen er 23. oktober.

Norsk fagbibliotekforening - avdeling Trondheim

NFF Trondheim har gleden av å invitere til et spennende høstseminar om forskningstjenester i fagbibliotekene.

Sted: Handelshøyskolen i Trondheim, Campus Elgseter. Rom A34.

Tid: 3. november 2014, kl. 0900-1530

Pris:  950 kr for medlemmer / 1950 kr for ikke-medlemmer.

Påmelding (bindende) skjer her innen 23. oktober: https://ntnu.wufoo.eu/forms/hastseminar-nfft-pamelding/

Adkomst/parkering: Kart.

Adkomst: De fleste busser som kjører Elgeseter gate.

Parkering: Parkeringskjeller driftet av Trondheim parkering. Gode parkeringsmuligheter for sykkel i parkeringskjellerens nederste plan.

Program:

0900-1000:

Registrering/Kaffe

1000-1015:

Velkommen ved Lisbeth Jahren, leder av NFF Trondheim

1015-1200 (med innlagt pause 1100-1115):

Thomas Neidenmark, Kvalitetschef, Stockholms Universitetsbibliotek

“Forskningsbiblioteket og forskerne: utfordringer og muligheter ved endring og forankring”

1200-1300:

Lunsj

1300-1320:

Astrid Kilvik, Høgskolen i Sør-Trøndelag

“Bibliotekaren som medforfatter”

1320-1400:

Gunhild Austrheim, Høgskolen i Bergen, redaksjonsmedlem i PhD on Track.

“Praktisk bruk av PhD on Track i kurssamanhang”

1400-1420:

Pause med kaffe og “vaffel”

1420-1515:

Kristine Abelsnes

På tvers-prosjektet: regional tilgang til forskningsinformasjon…

View original post 13 more words


Legg igjen en kommentar

Bibliotekets svar på Grandiosa

Se også

grandiosaDet har vært bygd «bokløse» elektroniske bibliotek tidligere, men dette har vært mindre skolebibliotek eller bedriftsbibliotek. Nå åpner derimot et større universitet, Florida Polytechnic i Lakeland, dørene til det hittil største biblioteket av denne typen. Vi snakker om et rom på over 1000 kvadratmeter, men som de kan hevde er ubegrensa stort, da brukerne kan komme til tekstene hvor som helst, via nettet.

Biblioteket «rommer» 135 000 «bind» med e-bøker, noe som riktignok blir puslete i verdensmålestokk.

Men ifølge Tampa Bay Times er det viktigste ankepunktet til bibliotekprofessor Kathleen McCook ved University of South Florida, mangelen på serendipitet, ifølge Wikipedia den utilsikta oppdagelsen, den positive overraskelsen når du egentlig leiter etter noe annet: «It’s just not going to give people the serendipitous experience of walking though shelves of books — «a tremendous rite of passage.»

Det er ikke likegyldig om det fins fysiske bøker eller ikke, konkluderer…

View original post 31 more words


1 kommentar

Forskningsservice 2014 – Tilgjengelig, nærværende, synlig?

Den 12. juni deltok Anne L. Lorange og jeg på NEFUS temadag: Forskningsservice 2014 – Tilgængelig, nærværende, synlig? Temadagen ble avholdt ved Syddansk universitet i Odense. NEFUS, Netværk for Forskningsunderstøttende Services, som er et forum organisert av Danske Fag-, Forsknings- og Uddannelsesbiblioteker, (tidligere Danmarks Forskningsbiblioteksforening, DF).

Jeg presenterte posteren ”Fleksibilitet og faglig forankring – Modulbaserte ph.d.-kurs fra NTNU Universitetsbiblioteket”, med informasjon om Universitetsbibliotekets nye kurspakke for ph.d-kandidater, som skal lanseres til høsten. Posteren ble laget i kompaniskap med Hege Charlotte Lysholm Faber.

Her finner du:

Presentasjonene og posterne fra temadagen

Twitterstrømmen fra NEFUS temadag

Forskningsservice, forskerservice, forskningstjenester, ”research support services”: Alle disse termene betegner det samlede sett av fagbibliotekenes tjenester som skal understøtte forskningen og forbedre forskernes arbeidsflyt. Mitt inntrykk etter denne temadagen er at skandinaviske fagbiblioteker tenker ganske likt når det gjelder definisjonen og avgrensningen av slike tjenester. I det store og det hele er det et visst sett med tjenester som går igjen: kurs og veiledning i informasjonskompetanse, referansehåndtering, informasjon og støtte til Open Access-publisering, tjenester knyttet til bibliometriske analyser.

I tillegg kommer tjenester som ikke finnes ved alle fagbibliotek, men som står på trappene til å bli mer utbredt: behandling og arkivering av forskningsdata, informasjon og støtte til synliggjøring av forskning og etablering av forskernettverk på nett, støtte til ulike typer digitale verktøy. Som et eksempel på det sistnevnte det nevnes at Det Samfundsvidenskabelige Fakultetsbibliotek i København prøver ut å levere grunnleggende støtte til bruk av NVIVO, et analyseverktøy for kvalitative data. Posteren deres beskrev tendensene i tidligere statsminister Fogh Rasmussens nyttårstaler. Hvilke ord han har brukt mest i sine taler blir uthevet i posteren som er laget som en ordsky ved bruk av wordle.

Bilde

Et stadig tilbakevendende punkt for temadagens deltakere var hvordan tjenestene skal kunne best tilpasses til forskernes arbeidsflyt og tidspress. Bertil Dorch, direktør for Syddansk Universitetsbibliotek, understreket at gode forskningstjenester avhenger av at biblioteket leverer verktøy og tjenester i samsvar med arbeidsflyten til forskerne, og at disse helst også må være skreddersydd etter den enkelte forskningsdisiplin. Og slik Gunilla Wiklund og Hanna Voog fra Lunds universitets bibliotek [sic] betimelig påpekte i sitt innlegg, må vi stadig spørre oss om vår befatning med forskerne oppfattes som lettende på tidspresset deres, eller snarere som et forstyrrende element som øker presset.

Etter at man nå lenge har diskutert hva forskningstjenester er eller bør være, ser det ut til at perspektivet er i ferd med å flyttes over på hvordan tjenestene best bør organiseres. Dette var for meg det mest interessante punktet på temadagen. Spørsmålet om organisering er uløselig knyttet til hvordan vi skal lykkes med å nå de tre målene som Wiklund og Voog fra Lund skisserte for gode forskningstjenester: tilgjengelighet, synlighet og nærhet.

Bør kompetansen konsentreres på spesialiserte arbeidsgrupper eller skal alle fagreferenter/fagansvarlige ha ansvar for forskningstjenester opp i mot egne miljøer? Det er neppe et enhetlig svar på dette, ettersom bibliotekene i utgangspunktet organiserer seg svært ulikt, det ligger allikevel mye lærdom i andres erfaringer. På flere fagbiblioteker både i Danmark og Sverige har man egne koordinatorer for forskningstjenestene. Og ved Humaniora-biblioteket på Københavns universitet har de et forskningstjeneste-team bestående av fem personer.

Ved HumSam vil muligens en organisering av de fagansvarlige i team, delt opp for eksempel langs fakultetsgrensene, være en god løsning, og noe vi har anledning til å prøve ut i oppstarten med vår nye kurspakke for ph.d.-kandidater.

Kanskje sitter man igjen med flere spørsmål enn svar etter en slik temadag. Men dette er viktige spørsmål som må stilles for at vi skal kunne videreutvikle forskningstjenestene våre, for å gjøre vårt til at forskningen ved NTNU skal bli enda bedre.

 

BildeBilde


Legg igjen en kommentar

Professor Andrew Prescott to be keynote speaker at emtacl15

It is a pleasure to announce that Andrew Prescott, professor of Digital Humanities at King’s College, London, will give a keynote speech at the emtacl15 conference in Trondheim, 20-22 April 2015. Professor Prescott will open a special session on Digital Humanities and academic libraries. I would like to encourage DH-scholars and information professionals interested in this field to submit abstracts. Talks concerning the role of libraries in supporting and developping infrastructure for research within the Digital Humanities will be especially welcome. 

Professor Prescott is ‘Theme Leader Fellow’ for the Arts and Humanities Research Council in the United Kingdom on its ‘Digital Transformations’ theme. He trained as a medieval historian, researching the Peasants’ Revolt of 1381. From 1979-2000, he was a Curator of Manuscripts in the British Library. He has subsequently worked in a number of digital humanities units and libraries at the University of Sheffield, University of Wales Trinity St David and University of Glasgow. He was the British Library co-ordinator for the ‘Electronic Beowulf’ project edited by Professor Kevin S Kiernan and has published a number of books and articles on the history of manuscripts, archives and libraries.