Forskningsservice 2014 – Tilgjengelig, nærværende, synlig?

Den 12. juni deltok Anne L. Lorange og jeg på NEFUS temadag: Forskningsservice 2014 – Tilgængelig, nærværende, synlig? Temadagen ble avholdt ved Syddansk universitet i Odense. NEFUS, Netværk for Forskningsunderstøttende Services, som er et forum organisert av Danske Fag-, Forsknings- og Uddannelsesbiblioteker, (tidligere Danmarks Forskningsbiblioteksforening, DF).

Jeg presenterte posteren ”Fleksibilitet og faglig forankring – Modulbaserte ph.d.-kurs fra NTNU Universitetsbiblioteket”, med informasjon om Universitetsbibliotekets nye kurspakke for ph.d-kandidater, som skal lanseres til høsten. Posteren ble laget i kompaniskap med Hege Charlotte Lysholm Faber.

Her finner du:

Presentasjonene og posterne fra temadagen

Twitterstrømmen fra NEFUS temadag

Forskningsservice, forskerservice, forskningstjenester, ”research support services”: Alle disse termene betegner det samlede sett av fagbibliotekenes tjenester som skal understøtte forskningen og forbedre forskernes arbeidsflyt. Mitt inntrykk etter denne temadagen er at skandinaviske fagbiblioteker tenker ganske likt når det gjelder definisjonen og avgrensningen av slike tjenester. I det store og det hele er det et visst sett med tjenester som går igjen: kurs og veiledning i informasjonskompetanse, referansehåndtering, informasjon og støtte til Open Access-publisering, tjenester knyttet til bibliometriske analyser.

I tillegg kommer tjenester som ikke finnes ved alle fagbibliotek, men som står på trappene til å bli mer utbredt: behandling og arkivering av forskningsdata, informasjon og støtte til synliggjøring av forskning og etablering av forskernettverk på nett, støtte til ulike typer digitale verktøy. Som et eksempel på det sistnevnte det nevnes at Det Samfundsvidenskabelige Fakultetsbibliotek i København prøver ut å levere grunnleggende støtte til bruk av NVIVO, et analyseverktøy for kvalitative data. Posteren deres beskrev tendensene i tidligere statsminister Fogh Rasmussens nyttårstaler. Hvilke ord han har brukt mest i sine taler blir uthevet i posteren som er laget som en ordsky ved bruk av wordle.

Et stadig tilbakevendende punkt for temadagens deltakere var hvordan tjenestene skal kunne best tilpasses til forskernes arbeidsflyt og tidspress. Bertil Dorch, direktør for Syddansk Universitetsbibliotek, understreket at gode forskningstjenester avhenger av at biblioteket leverer verktøy og tjenester i samsvar med arbeidsflyten til forskerne, og at disse helst også må være skreddersydd etter den enkelte forskningsdisiplin. Og slik Gunilla Wiklund og Hanna Voog fra Lunds universitets bibliotek [sic] betimelig påpekte i sitt innlegg, må vi stadig spørre oss om vår befatning med forskerne oppfattes som lettende på tidspresset deres, eller snarere som et forstyrrende element som øker presset.

Etter at man nå lenge har diskutert hva forskningstjenester er eller bør være, ser det ut til at perspektivet er i ferd med å flyttes over på hvordan tjenestene best bør organiseres. Dette var for meg det mest interessante punktet på temadagen. Spørsmålet om organisering er uløselig knyttet til hvordan vi skal lykkes med å nå de tre målene som Wiklund og Voog fra Lund skisserte for gode forskningstjenester: tilgjengelighet, synlighet og nærhet.

Bør kompetansen konsentreres på spesialiserte arbeidsgrupper eller skal alle fagreferenter/fagansvarlige ha ansvar for forskningstjenester opp i mot egne miljøer? Det er neppe et enhetlig svar på dette, ettersom bibliotekene i utgangspunktet organiserer seg svært ulikt, det ligger allikevel mye lærdom i andres erfaringer. På flere fagbiblioteker både i Danmark og Sverige har man egne koordinatorer for forskningstjenestene. Og ved Humaniora-biblioteket på Københavns universitet har de et forskningstjeneste-team bestående av fem personer.

Ved HumSam vil muligens en organisering av de fagansvarlige i team, delt opp for eksempel langs fakultetsgrensene, være en god løsning, og noe vi har anledning til å prøve ut i oppstarten med vår nye kurspakke for ph.d.-kandidater.

Kanskje sitter man igjen med flere spørsmål enn svar etter en slik temadag. Men dette er viktige spørsmål som må stilles for at vi skal kunne videreutvikle forskningstjenestene våre, for å gjøre vårt til at forskningen ved NTNU skal bli enda bedre.

 

Professor Andrew Prescott to be keynote speaker at emtacl15

It is a pleasure to announce that Andrew Prescott, professor of Digital Humanities at King’s College, London, will give a keynote speech at the emtacl15 conference in Trondheim, 20-22 April 2015. Professor Prescott will open a special session on Digital Humanities and academic libraries. I would like to encourage DH-scholars and information professionals interested in this field to submit abstracts. Talks concerning the role of libraries in supporting and developping infrastructure for research within the Digital Humanities will be especially welcome. 

Professor Prescott is ‘Theme Leader Fellow’ for the Arts and Humanities Research Council in the United Kingdom on its ‘Digital Transformations’ theme. He trained as a medieval historian, researching the Peasants’ Revolt of 1381. From 1979-2000, he was a Curator of Manuscripts in the British Library. He has subsequently worked in a number of digital humanities units and libraries at the University of Sheffield, University of Wales Trinity St David and University of Glasgow. He was the British Library co-ordinator for the ‘Electronic Beowulf’ project edited by Professor Kevin S Kiernan and has published a number of books and articles on the history of manuscripts, archives and libraries.

Another keynote confirmed

Another keynote confirmed.